Drektighet, valping osv

 

 

 

Drektighet 

Ei tispe er ktig i gjennomsnittelig 63 dager. Store kull og tisper av mindre raser kan ha litt kortere drektighetstid.dre

Det er viktig at tispa er i normal aktivitet, får normal mosjon og ikke blir overvektig.

Tispa skal være i normalt hold under hele drektigheten. Mot slutten av drektigheten bør hun ikke veie mer enn 15- 35 % over normal kroppsvekt.

 

Et meget godt tegn på tidlig drektighet er en forstørrelse av juret mellom 2 og 3 uker. Ved 3 ukers drektighet er spenene tydelig forstørret og har en rosa farge.

Enkelte tisper viser symptomer på kvalme og oppkast 2- 3 uker etter paring. Dette tilsvarer tidspunktet for implantasjon.

 

Tispen bør behandles mot innvollsorm 7- 10 dager før forventet fødsel.

 

Drektig tispe og fôring

Fôret skal selvfølgelig være av god kvalitet, men man behøver ikke å gi annet enn vanlig fôr helt fram til 7.drektighetsuke. Da er tiden inne for å gå over til annet fôr (spesialfôr for drektige tisper).

Det er viktig at hun ikke får for mye mat, det er ikke bra om hun blir for tykk før fødselen. Fôrmengden økes gradvis de siste ukene, og de siste 2-3 ukene før valpingen må hun få flere, små porsjoner i løpet av dagen. Valpene tar nå så stor plass at det er ubehagelig å spise for store måltider.

 

Litt om fostrenes utvikling 

1.+2.+3.uke:

Eggene hos hund må gjennomgå celledeling før de kan befruktes. Etter befruktningen fortsetter celledelingen i egglederen. Delingen tar ca 8-12 dager, forsteremnet består da av 16 celler, og på den størrelsen føres det inn i livmoren. Inne i livmoren fortsetter celledelingen. På denne tiden flyter forsteremnet omkring, det er ikke festet til livmorveggen ennå.

Etter ca 3 uker (17-22 dager) er forsteremnene omtrent 1 cm lange, og kan minne litt om en liten fisk i utseende. De er nå fordelt likt i to livmorhorn, og begynner å feste seg i livmorveggen.

Der forsteremnene fester seg til livmoren dannes morkaken. Fostrene forbindes med morkaken via navlestrengen, gjennom denne blir fostrene tilført næringsstoffer fra moren, slik at de kan vokse og utvikle seg. Dette er en kritisk tid i drektigheten. Det er derfor viktig ikke å utsette tispa for unødvendig stress og anstrengelser i denne perioden.

4.uke:

Drektigheten kan fra dette stadiet påvises ved ultralydscanning.

De som har trening i det, kan nå kjenne valpene som 2,5 cm store ”bobler” i bukhulen.

Nå er fram- og bakben tydelig utviklet.

5.uke:

Nå vil tispa vanligvis vise tydelige tegn på drektighet ved endret atferd, men det er enda ikke synlig på buken og man kan ikke lengre kjenne valpene som i uke 4. Den mest risikofylte tiden, hvor kjemikaler og andre stoffer har kunnet skade fosteret, er over.

Tarmsystemet begynner å dannes, men det befinner seg enda i navlestrengen. Øyne anlegges, øyelokkene formes og øreflippene vokser seg så store at de nesten dekker øregangen.

Værhårene over øynene og på overleppa anlegges. De ytre kjønnsorganer begynner å utvikles, 5 par dievorter, samt melkekjertler dannes. Potene begynner å utvikle seg, til det som senere blir tær og tredeputer.

Ganen lukker seg på ca 33.dagen, og faren for ganespalte er nå over.

6.uke:

Tispa trenger fortsatt ikke tilskudd/endring i fôret.

Avhengig av hvor mange valper hun har, begynner buken og bli litt større enn normalt.

I begynnelsen av denne uka skilles alle tær, og i slutten av uka dannes klørne. Nå forlater fosterets tarmsystem navlestrengen og finner sin endelige plass i bukhulen.

De ytre kjønnsorganer begynner å forandre seg til hunn- og hannkjønnsorg 

Værhårene som i forrige uke ble anlagt, vokser ut.

Øyelokk og øreflipper vokser denne uka så mye at de dekker øyne og øaner. reganger.

7.uke:

Tispa begynner å bli ”stor”, og melkeproduksjonen er i gang. Dievortene er oppsvulmet, og hun slikker dem ofte, det kan dryppe melkedråper (hun herder dem).

I løpet av denne uken vokser håret/pelsen ut, forbeiningen i knoklene har kommet så langt at man fra 49. dag kan se forstrene på røntgenbilder.

Poter og tredeputer er ferdige, forstrene ser ut som ferdige valper. Fra nå av skal de bare bli større, de kan ennå ikke leve utenfor livmoren. (Fra ca dag 56 kan fosteret overleve utenfor livmoren).

8.uke:

Nå er tispas buk virkelig stor og tung, melkekjertlene er store og fulle av melk. Hun begynner å bli utålmodig og utilpass, forstrene er ferdige og aktive, de kan kjennes godt utenpå buken.

Nå er det på tide å venne henne til valpekassen/fødestedet.

9.uke:

Den siste uka før fødselen interesserer ikke tispa seg for stort annet enn å hvile. Hun blir stille og mindre sosial enn vanlig. Ofte er også appetitten mindre enn vanlig, og et par døgn før forventet fødsel bør man gi litt mindre mat enn vanlig. Døgnet før valpingen er det vanlig at tispa ikke vil ha noe mat.

En tid før valpingen begynner hun å grave, samle håndklær, tepper og det hun måtte ha tilgjengelig i valpekassen. 

Dette kan hun holde på med i 1- 48 timer (vanligvis 6- 12 timer) før fødselen begynner.

Dievortene kan være veldig varme og spendte. Området rundt skjeden blir stor og slapp, bekkenmuskulaturen blir så slapp at det synes.

 

 

Valping

 

Valperommet

 

I god tid før valpingen begynner, gjerne allerede i løpet av 8. drektighetsuke, bør valperommet gjøres klart.

Tispa bør få god tid til å venne seg til plassen, og den vil i den siste tiden før valpingen være hennes fristed hvor hun kan hvile og sove uforstyrret. Det er også viktig at valperommet planlegges og gjøres praktisk og komfortabelt for deg som fødselshjelper.

Du kommer til å tilbringe mange langsomme, spennende og gode timer der…

 

Valpekassa   

Valpekassa bør plasseres på et rolig sted i huset, men ikke aldeles bortstengt fra familiens hverdagsliv.

Det finnes valpekasser å få kjøpt, men det krever ikke store innsatsen å lage en selv.

Størrelsen på valpekassa må være slik at tispa kan bevege seg og snu seg uten at valpene kommer i klem. Den bør har karmer som gjør at valpene ikke klarer å klatre over før de er om lag 3 uker (tispa må komme greit over). Rommet må være lunt, lyst og trekkfritt.

Det må være enkelt å lufte og ellers regulere temperaturen på kort tid.

Rommet og valpekassa må være lett å gjøre rein, det er best med vannfast, glatt materiale.

Gulvet/bunnen av valpekassa dekkes med aviser og tepper som absorberer godt. Det går med veldig mange aviser i den tiden man har valper – be venner og familie om å samle aviser. Mor og valper skal alltid ha det tørt i valpekassa.

 

Utstyr til valpingen

 I tillegg til fødselsutstyr, trenger du en bekvem plass, og litt utstyr til deg selv. En termos med kaffe eller te kommer nok godt med.

Husk og ha telefon i nærheten. Telefonnummer til veterinæren bør du ha skrevet ned. Jeg ringer alltid til min veterinær og forteller at jeg venter valper sånn at jeg hele tiden har oversikt hvilken veterinær som har vakt.

Under fødselen blir det veldig vått av fostervann, og det går med mange aviser og uttallige håndduker til å tørke mor og barn. Min beste hjelper er Lambi tørkerull J

Termometer kan være til hjelp for å ha best mulig kontroll over prosessen (les endringer i kroppstemperaturen).

Ei vanlig kjøkkenvekt med en klut i veieskåla sånn at du kan veie valpene etter hvert som de fødes.

Papir og blyant for å notere fortløpende litt om hver og en som fødes (valpens vekt, kjennetegn, klokkeslett, kom det med morkake osv.)

Ei sløv saks (må være steril) hvis du må hjelpe til med å klippe over navlestrengen.

Hvis man trenger å binde over navlestrengen, er det kjempefint å bruke tanntråd. Den er helt steril når du drar den ut av beholderen.

Det kan også være lurt å ha litt energigivende druesukker for hånden. Skulle valpingen ta urimelig hardt på tispa, eller at det kan bli langvarig, kan dette virke stimulerende på veene og gi ny energi.

Druesukkeret kan blandes i vann, eller som jeg bruker, svak hønsesuppe (50 gram druesukker pr liter vann). Ellers så skal tispen ha rikelig tilgang på friskt vann under valpingen.

 

Valpingen nærmer seg

 Tiden like før, under og den første tiden etter valpingen bør man sørge for ro i huset. Da skal det ikke være mange mennesker der, og i hvert fall ikke fremmende. Har man flere hunder i huset, bør disse holdes unna fødselen og i den første tiden etter.

Det er viktig med ro og trygghet, forstyrrelser under fødselen kan forårsake stress. Det kan føre til at veer og melkeproduksjon forstyrres.

 

Endringer i kroppstemperaturen

 Noen dager før fødselen endrer tispas temperatur seg etter et fast mønster (normaltemperatur er mellom 38 og 38,5 grader).

Først faller den 1 til 1,5 grader. Deretter stiger den igjen.

Vanligvis fødes den første valpen fra noen timer til et døgn etter dette kraftige temperaturfallet.

Dersom tispa har bare en valp, vil ikke dette temperaturfallet være så tydelig. De fleste føder innen 12 timer, men noen så lenge som ett og et halvt døgn etterpå.

 

Når den første valpen fødes, er kroppstemperaturen igjen normal (38 til 38,5 grader). Når fødselen er over stiger vanligvis temperaturen igjen til 39 til 39,5 grader, slik vil den være noen dager. Disse endringene i temperaturen er styrt av hormonforandringer.

Måler du temperaturen på tispa 4 ganger i døgnet i dagene før forventet fødsel, får du en indikasjon på når valpene kommer.

På denne måten vil du vite om alt er normalt, eller om det er noe galt på ferde hvis fødselen ikke kommer i gang innen rimelig tid.

 

Utblokkingsstadiet

 Når fødselen nærmer seg, blir tispa rastløs. Noen kaster opp, som regel vil hun ut og grave og å tømme seg. Hun stresser, graver og peser, legger seg og reiser seg, vil gjerne gå ut og inn flere ganger.

De første veene kalles utblokkings-veer. I denne fasen utvides livmorhalsen langsomt, den trekker seg rytmisk sammen i takt med fosterets plassering i livmoren. Hormonene jobber også, og livmoren blir smidig og gjøres klar til å åpne seg.

Livmoren begynner å presse på urinblæra, tispa må tisse ofte. Det kommer gjerne litt seigt slim, og hun slikker seg ofte. Noen tisper synes det er godt å bli strøket med fast hånd over ryggen/baken.

Denne utblokkingstiden varer vanligvis 4-6 timer, men kan variere fra et par timer til 1,5 døgn uten at noe er galt.

Tisper som har hatt kull tidligere, har som regel kortere utblokkingsfase.

Selve valpingen vil ikke starte før temperaturen har normalisert seg.

 

Utpressingsfasen

 Veer og bukmuskulatur er pådriver og presser den første valpen ned gjennom bekkengangen. Fosterblæra kommer til syne i de ytre kjønnsorganene (vulva), hinna brister, og fostervannet renner ut av skjeden (vi sier av vannet går).

Fostervannet er som regel nesten uten lukt og nesten fargeløst. Den kan ha en svak grønnaktig farge, uten at noe er galt.

Dersom det er sterkt farget, eller har stram ekkel lukt, er det tegn på at noe er galt. Kontakt veterinær.

Noen ganger kan tispa ha ufrivillig vannavgang like før valpen kommer, det vil lukte urin.

Så kommer den innerste hinna, som er rundt valpen, til syne. Den ser ut som en liten, gråaktig ballong. Det hender den sprekker før valpen er ute, og da kommer valpen ut uten ”innpakning”. Det tar som regel noen få minutter fra fosterblæra kommer til syne, til valpen er født.

Det hender at førstegangsfødende tisper kan bli litt redde idet den første valpen kommer ut. Vær rolig selv, å oppmuntre henne på en trygg og rolig måte. De første valpene kommer som regel med et mellomrom på fem minutter til et par timer. De siste valpene kan la vente på seg i flere timer uten at noe trenger å være galt. Det kan være vanskelig å kjenne på tispa om hun er tom for valper eller ikke.

Med en gang valpen har kommet ut, frigjør tispa den fra fosterhinna. Hun slikker hinna i seg, og fortsetter å slikke valpen til den er nesten helt tørr.

Slikkingen stimulerer valpens blodsirkulasjon og respirasjon.

 

Avnavling

 Navlestrengen biter hun av innimellom slikkingen. Noen tisper er så ivrige når de biter av navlestrengen at de rett og slett kan være litt brutale. Pass litt på, slik at hun ikke drar altfor hardt i navlestrengen ved avbitingen, det kan føre til navlebrokk.

De aller fleste tisper greier dette best uten hjelp fra mennesket, men dersom hun er for brutal, eller skulle f.eks. neste valp komme før hun er ferdig med avnavlingen, kan du hjelpe henne.

 

Bruk ei sløv saks (må være steril) hvis du må hjelpe til med å klippe over navlestrengen.

Hvis man trenger å binde over navlestrengen, er det kjempefint å bruke tanntråd. Den er helt steril når du drar den ut av beholderen.

 

Så snart valpen er slikket tørr, skal den finne sin plass ved dievortene, og å suge. Pass på dette, og sørg for at underlaget hele tiden er tørt, og at ingen valp blir avkjølt.

 

Etterbyrdsfasen

 For hver valp skal det komme ut rester av fosterhinnen og morkaken, dette kalles etterbyrden.

Tispa spiser dette, og denne etterbyrden inneholder ri-stimulerende stoffer for utdrivelse av neste valp og etterbyrden.

Blir noen av etterbyrdene liggende igjen inne i livmora, kan dette føre til infeksjon. Derfor er det viktig å ha oversikt ved å telle etterbyrdene.

Ved store valpekull blir det mange etterbyrder, og da kan det være en fordel å ta vekk noen av etterbyrdene. Det kan bli for kraftig kost for tispa og hun kan få diaré.

Ofte kommer etterbyrden ut like etter valpen, men det kan også komme flere valper uten at etterbyrdene kommer innimellom.

Hvis du har mistanke om at alle etterbyrdene ikke er kommet ut innen ca 8 timer etter at siste valp er født, bør tispa undersøkes av veterinær.

Innen 12 timer fra utpressingen begynte, bør siste valp ha kommet ut.

Er tispa i god form, kan man la fødselen vare opptil et døgn før man kontakter veterinær.

Når tispa blir merkbart rolig, og legger seg til å sove fredelig mens hennes nystelte valper dier, kan du regne med at siste valp har kommet.

Det er viktig at tispa alltid har friskt vann tilgjengelig, væskebehovet er ekstra stort så lenge hun dier.

I tiden hun har valper er behovet for mat mye større enn vanlig. Mengden kan ofte være opptil tre ganger av det hun til vanlig pleier å få. Fôret må være av god kvalitet, vanlig fôr beregnet på voksen hund (ferdig tilsatt alle næringsstoffene hun trenger).

 

Noen tisper kan ha vanskelig for å forlate valpene sine den aller første tiden. Sørg for ro og trygghet rundt valperommet også når hun må sin nødvendige tur ut.

Etter hvert synes hun det er godt å komme fra ei stund, mens valpene sover. Da er det fint med en liten luftetur, frisk luft og litt mosjon.

 

De første dagene etter fødselen vil det komme rikelig med vaginalutflod. I begynnelsen er den ganske mørk, etter noen dager blir den mer rødlig. Utfloden avtar og blir som regel borte etter 10 til 14 dager. Noen kan ha litt utflod i flere uker, og dersom den ikke er illeluktende eller gulaktig, og tispa virker frisk, er det ikke noe å bekymre seg over.

 

Komplikasjoner kan oppstå før, under og etter valpingen. Ikke vent med å kontakte veterinær hvis du har mistanke om at noe er galt.

 

Når bør jeg ringe dyrlegen?

Husk: det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Hvis ingen valp har kommet, bør tispa undersøkes dersom:

Det er over ett døgn siden temperaturen har falt til under 37 grader og steget tilbake til normalt.

Fostervannet har gått for over en time siden. Fostervannet er som regel klart, og kan lett forveksles med urin.

Det kommer grønlig utflod fra kjønnsveiene. Dette betyr at fosterhinna har løsna og valpen mister surstofftilgang. Den bør ut innen en time.

Det er svake, uproduktive veer i over en time. (Hun kan bl.a. ha mangel på næring som gir dårlige sammentrekninger i livmora. En valp kan sitte fast og livmormuskelen være utslitt, osv.)

Det er sterke, uproduktive veer i ca 20-25 minutter. Dette indikerer at noe blokkerer fødselsveien, ofte en valp som sitter fast eller andre komplikasjoner.

Tispa er totalt utmattet.

Hvis det har kommet en eller flere valper og fødselen stopper opp: 
Du bør kontakte dyrlege hvis:

Det er svake, uproduktive veer i over en til to timer.

Det er sterke, uproduktive veer i ca 20-25 minutter.

Det er over 4-5 timer siden siste valp og du vet det er flere igjen. Vær klar over at ved store kull kan tispa ta en pause midt i fødselen. Husk da på at hun skal ha tilgang på friskt drikkevann og lettfordøyelig og energirik mat.

Tispa er totalt utmattet.

Etter at siste valp er ute: 
Du bør kontakte dyrlege dersom:

Ikke alle etterbyrder (morkaker) er kommet ut. De bør følge hver valp, og være ute senest etter 6-8 timer.

Tispa har blødninger fra fødselsveiene.

Det foreligger illeluktende utflod fra fødselsveiene.

Tispa er totalt utmattet .

 

Komplikasjoner etter fødselen

Du bør kontakte dyrlege dersom:

 

Tispa får betennelse i livmoren, illeluktende utflod fra skjeden, tispa vil normalt ha feber, dårlig matlyst og være likegyldig.

 

Hvis det oppstår betennelse i melkekjertlene, feber, dievortene og området rundt vil være veldig hovent, varmt, rødflammet og meget smertefullt. Behandles med smertestillende og antibiotika.

 

Hvis det er nedsatt/for liten melkeproduksjon. Kan være resultat av betennelse i melkekjertlene.

Har vært på biblioteket og lånt boken "Valpen flytter hjemmefra" skrevet av Linn Palm. Hvis det blir flere valpekull her på kennel Cascilius, så kommer den boken til å bli en obligatorisk gave til valpekjøperne. 

Forlagets omtale:
Når du har bestemt deg for at du ønsker å dele livet ditt med en hund er det mye å tenke på og enda mer å lære, for at livet deres sammen skal bli godt og harmonisk. Utgangspunktet i denne boken er at valpen flytter fra oppdretter og til nytt hjem, men mye vil være aktuelt uansett hundens alder.
Du vil finne informasjon om viktige emner, som er nyttige å vite en del om når du skal oppdra og leve med hunden din. Alt fra vanlig stell og klipping av klør, stress og rotrening, til miljøtrening og fryktperioder. Noe har du kanskje hørt om før og andre emner er nye.
Uansett hva slags utgangspunkt du har, om du har hatt hund før eller om dette er din første hund, så håper jeg du vil ha nytte og glede av det som står her og at det vil hjelpe deg og hunden din til et enda bedre liv sammen.

 

Valpen er endelig født, men fremdeles er det noen dager med spenning for å se at alt er som det skal være med den nye valpen. Her finner du noen tips for hvordan du kan gi valpene dine en best mulig start på livet og hva du skal se etter for å være sikker på at alt er i orden.

Få i gang åndedrettet

Første prioritet når valpen er ute er å få i gang åndedrettet. Dersom tispa ikke er rask nok, lager du hull i posen valpen er født i og så tørker du valpen i munnen med en ren, myk handduk. Ha mange handduker klar dersom du venter et stort kull.

Så massererer du valpen med handduken. Ikke gi deg før du er sikker på at valpen puster. Dersom det kommer slimbobler ut av nesa, tørker du på nytt nese og munn. Pass på at valpen har hodet litt lavt når du masserer. Valpen er ikke laget av skjørt porselen, men tåler at du masserer ganske kraftig.

Når du er sikker på at valpen puster sjekker du navlestrengen. Den kan briste i selve fødselen eller tispa biter den over og spiser morkaka. Dersom den fortsatt er intakt med morkaka hengende i enden eller du har en blødning fra navlestrengen, må du ordne med navlestrengen.

Klipp den aldri rett over med en skarp saks! Da får du en alvorlig blødning som kan være livstruende for valpen. Knyt først av navlestrengen med steril bommulstråd, med tanntåd som er lett å jobbe med eller bruk kateterkliper som du får kjøpt på apotek. Så bruker du en sløv og steril saks til å klippe over navlestrengen med.

Sjekk valpen

Etter hvert som valpene fødes er det lurt å skrive opp hvor mange valper som er født, hvilket kjønn de har og hvilke farger og spesielle kjennetegn de har.

Når fødselen er over sjekker du over valpene. Legg dem på en vekt som viser gram, noter ned fødselsvekt og sjekk valpen for defekter. Se over hele valpen fra topp til tå. Sjekk om den har sporer på bakbeina som skal fjernes på enkelte raser, men beholdes på andre. Sjekk halen for eventuell haleknekk.

Valpen må suge med vakum

Så sjekker du at alle valpene suger som de skal. Når de henger på puppen skal de sitte som små blodigler og danne ordentlig vakum. En valp som er påkjent ved fødselen kan være noe svak den første tiden, og kan behøve litt hjelp for å klare å henge på en patte i kamp med de andre valpene.

Dersom valpen har problemer med å danne vakum eller du ser melkebobler som kommer ut av nesen på den, skal du sjekke om den kan ha åpen gane. Åpne valpens munn og se opp i "taket" inne i munnen. Her skal det ikke være hull. Noen ganger mangler hele "taket" i munnen, dvs. hele skillet mellom munnhule og nesehule. Andre ganger er det kun et lite hull helt bakerst i ganen.

Dersom alt ser ok skal tispe og valper nå ha fred! Gi tispa nok drikke og litt havrevelling og pass på at temperaturen i rommet er behagelig for både mor og barn, d.v.s. litt over 20 grader. Bruker du en valpekasse med en beskyttende kassekant inne i kassa, er faren for at tispa ligger i hjel en valp minsket. Men gjør det alltid til en vane at du sjekker valpene regelmessig de første døgnene.

Det skal være ro oppe i kassa

Dersom både mor og barn virker fornøyde, tispa slipper ned melk til valpene med jevne mellomrom og alle valpene suger med vakum, da er alt bare fryd og gamen!

Sjekk at valpene virker fulle i magen og at de sover med rykkvise trekninger, slik alle friske valper gjør når de sover. Mange valper går litt ned i vekt etter fødselen, men skal gå opp igjen i løpet av et døgn eller to. Ikke forstyrr tispa og valpene ved at du styrer med valpene støtt og stadig. Vei dem raskt etter 24 timer og så etter to døgn slik at du ser at alle begynner å gå opp i vekt.

Dersom valpene har sporer som må fjernes, kontakter du veterinær. Sporene skal fjernes i løpet av de første levedøgnene.

Dersom tispa virker urolig eller en eller alle valpene skriker mye og ikke virker tilfreds, er noe galt. Har tispa feber? Livmorbetennelse? Jurbetennelse? Har hun nok melk? slipper hun ned melka? Har valpen(e) en infeksjon? Er det for varmt for tispa? Er det for kaldt for valpene?

 

Frem til valpene kommer seg på beina, ser, hører, klarer å tisse og bæsje selv og klarer å spise selv, er det valpemor som står for alt arbeidet. Vel og merke dersom hun er frisk og fin og har rikelig med melk. Det er først når de er ca 3 uker at arbeidet virkelig starter for oppdretter.

Det er et like stort under hver eneste gang når valpene begynenr å få ørsmå, øyensprekker der det glimter til. Ørene åpner seg og valpene kommer opp på beina. Frem til nå har de vært avhengig av mor for å kunne gå på do. Nå skal alt læres på kort tid.

Følg nøye med i tiden før øynene åpner seg

Det er ikke helt uvanlig at valpene får en betennelse under øyelokket allerede før de har begynt å åpne øynene. Materiet har dermed ingen plass å gjøre fra seg, og danner derfor en liten kul. Se over valpene daglig frem til øyet åpner seg. Skulle du oppdage en slik kul eller litt materie i valpens øyenkrok, er det viktig at du kontakter veterinær umiddelbart. Går valpen lenge med en betennelse under øyelokket kan øyet skades alvorlig.

De fleste valper åpner øynene når de er rundt 2 uker gamle. noen litt før, noen litt senere. Vær også obs dersom en valp åpner øynene senere enn resten av kullet.

I starten ser valpene lite, men litt etter litt forbedres synet.

Opp på beina

Samtidig med at valpene åpner øyner og ører, kommer de seg også opp på beina og tar sine første vaklende skritt. Gjennom trening blir bevegelsene stadig stødigere, og snart beveger valpene seg mer gående enn kravlende, rundt i kassa.

Nå er det ekstra viktig å ha et stødig underlag der de små valpepotene får god støtte. Glatte aviser er ikke det ideelle før valpene er helt oppe og går. Vetbed og andre varmetepper er utmerket og gir godt feste.

Husk også å klippe de små valpeklørna slik at de ikke henger seg fast og riper i hverandres øyne og på mammas jur.

Svømmere

I kull med spesielt store og tunge valper, hender det at en valp eller flere, ikke klarer å få frambeina under seg. De blir helt flate i brystkassa og ser ut som små frosker der de skubber seg frem med frambeina ut til siden mens bakbeina skubber på. Slike valper kalles svømmere, og det er viktig at valpen får hjelp tidlig, slik at den får beina under seg og brystkassa kan utvikle seg normalt. Snakk med en erfaren veterinær som vet hvordan det lages en støttebandasje som hindrer frambeina å skli ut når valpen setter beina under seg.

Tispas melk strekker ikke til

Valpene vokser fort, og selv i et ganske lite kull er det snart på tide å tilleggsfôre. I et stort kull må man gjerne begynne så tidlig som to uker, i et mindre kull kan man vente ei uke til. Men ved 3 ukers alder strekker ikke tispas melk til. Nå begynner også valpene å få tenner, og det er klart at tenner er til for å brukes!

Nå må også tispa få nok mat. Er kullet stort kan hun nesten få så mye som hun vil ha - fordelt på flere mindre måltider. Fôret må ha høy kvalitet. Bruk gjerne et valpefôr. Husk også at hun alltid må ha friskt vann tilgjengelig.

Den første maten må være lett fordøyelig, næringsrik og lett å fordøye.

Du kan bruke en skje og skrape av litt kjøtt av et stykke rent kjøtt. Valpene skal ikke ha trevler og for mye fett. Lag en ertestor kule og gi valpene en kule hver som en start. Gi kjøtt kun et par dager og øk mengden for hver dag.

Du kan koke maizennavelling. Denne kokes på helmelk til den er en litt halvtykk velling. Før servering pisker du inn en rå eggeplomme. Maizenna er et maismel som selges i de fleste matvarebutikker.

Du kan bruke Royal Canins starter tørrfôr. Dette er et meget smakelig tørrfôr som er helt fantastisk i bruk på raser som ikke er spesielt glade i mat. I starten bløter du fôret godt og moser det i en food prosessor eller med en gaffel til det blir en tykk velling.

Fremdeles er valpen usosial og skal ha ro og fred

Selv om valpene vokser og begynner å bli ganske så søte, er det fremdeles for tidlig å slippe inn besøkende. La tispa og valpene ha fred ei uke til. Først når de har blitt 3 uker gamle starter sosialiseringen.

Andre ormekur før valpen er 3 uker gammel

Nå skal valpene ha sin andre ormekur. Dette for å unngå at egg og larver får tid til å utvikle seg til voksne ormer og starte å legge nye egg, før valpen får sin andre ormekur. Ormekur fås nå på resept og pastaen banminth er den ekleste å gi. Den gir også få problemer med valpens mage.

 

Valpens utvikling

Uke 1-2 -> Livet i valpekassa

Valpen er døv, blind og følsom for berøring og temperatur. Den har bra smakssans men dårlig luktesans. Ca ved 2 uker åpner valpen øynene, men synet er fortsatt dårlig. Framparten fungerer, men bakdelen blir mest slept med.

Uke 2-3
Synet utvikles og hørselen blir raskt bedre. Bakbeina begynner å henge med og halen vifter. De første tennene viser seg. Valpen oppdager sine søsken og gjør forsøk på lek.

Uke 4-5
Valper fødes både psykisk og fysisk uutviklede. Først ved 4 ukers alder begynner valpen å kunne ta intiativ og søke opp det som interesserer den. Den reagerer også sterkere på omgivelsene og i løpet av denne uken begynner valpene å reagere mistenksom på fremmede. Alle hører ikke til flokken, hvem er du?

Uke 3-12 -> Ut å oppdage verden
Denne perioden kalles sosialiseringsperioden. Oppdagelsesferd ut i livet begynner. Valpen begynner å interessere seg for livet utenfor valpekassa. Verden skal helt enkelt presenteres i hele sin herlighet. Selvfølgelig er det den fremtidige samarbeidspartneren som skal vise vei. Hundens beste venn; mennesket skal inn som læremester. Valpen skal lære seg å kjenne og bli fortrolig med mennesket, samtidig som tispa (moren) drar seg unna etter hvert som ukene går.

Uke 8
Midt i den viktige tiden når valpen skal ut i verden for å se og lære kommer du og henter den. Og selvfølgelig er du den beste mentoren og riktig person til å presentere livet som det kommer til å se ut for dere. Rundt den åttende uken er valpen i beste modus for å knytte kontakter og være sosial. Det gjelder mennesker, hunder og andre dyr. Uansett hvem den støter på, er det en potensiell venn.

Uke 13-16 -> Teste grenser
Når valpen er rundt tretten uker støter du på første runde med hormoner. Halvt kjønnsmoden er et begrep å huske. Både hos hannhunder og tisper øker det mannlige kjønnshormonet testosteron.  Den lille krabaten tøffer seg opp, knurrer og utfordrer deg med dueller om lederskapet. 

Det finnes valper som i stedet for å bli litt tøffe og heve garden heller reagerer med å bli engstelige og redde. Uansett hvordan valpen oppfører seg, skal du møte den med størst mulig rolighet. Den trenger ikke være hverken tøff eller redd, det finnes ingenting her i verden som du ikke klarer. Du har tatt rollen som den gode lederen. En morsom leder som finner på alle mulige leker og overraskelser, og som vet å avslutte i riktig tid. Start- og stopp knappen hviler trygt i dine hender.

3-6 måneder -> Knytter bånd
Denne tiden er viktig for å lære hverandre å kjenne. Nå lærer valpen din seg hvor den hører hjemme. Samtidig som den psykiske og fysiske utviklingen fortsetter, har dere startet et samarbeid. Valpen som har følt seg i sentrum, finner seg til rette i flokken og blir del av en større sammenheng. Dere lærer hverandres språk og dette er tiden for diverse praktisk innlæring. Valpen forstår og trives med å fungere etter flokkens ønsker.

5-7 måneder -> Spøkealderen
Plutselig er alt farlig – naboens søppelkasser, plastposer som flagrer i vinden, mose på trestubber osv. Rolig, valpen har ikke blitt gal. Du later som ingenting og går videre, så roer det snart ned seg. Dette er også tiden da den lydige valpen mister sin hørsel. Det kan i hvert fall virke sånn når innkallingen som fungerte så bra, plutselig ignoreres helt. Mye av nonchalansen kommer helt enkelt av den økede nysgjerrigheten på verden. 

9 måned -> slyngelalderen
Omtrent i denne perioden blir de fleste hunder kjønnsmodne, men det varierer mye. Små raser kan bli det tidligere, store raser kan drøye over året. Første løpetid viser at tispen er klar for å få valper, men mentalt er hun langt i fra moden. Under denne tiden kommer hunden til å stille spørsmål om dens plass i flokken. Har den havnet riktig? Og skal saker og ting virkelig møtes sånn som min eier sier? Kan man ikke gjøre slik i stedet?

Hunden går igjennom flere perioder hvor den kommer til å utfordre ditt lederskap. Hos noen hunder merker man det neste ikke, mens hos andre er det skikkelige oppgjør. Et alternativ til det trassete tøffe, kan være at hunden viser redsel og underdanighet. Din oppførsel har samme mål uansett hvordan din hund oppfører seg. Du vil ha en hund som følger deg og er trygg. Demp eller støtt i forhold til situasjon.

1 år - Gratulerer!
Når de verste hormonstormene har rast fra seg, kommer det rolige. Det kan være deilig å vite at mønsteret ofte kommer igjen, ro etter storm. Nå er valpen stabil og realtivt sterk både psykisk og fysisk. En utmerket tid for introduksjon av mere avansert trening. Mange spesialkurs hilser velkommen til hunder i denne alderen.